Hva er et panikkanfall?
Et panikkanfall er en kraftig aktivering av kroppens alarmsystem, uten at det foreligger reell fare. Symptomene kommer brått og føles overveldende:
- hjertebank eller trykk i brystet
- rask eller anstrengt pust
- svimmelhet, kvalme eller svetting
- skjelving, uro eller «ikke helt med»-følelse
- derealisasjon: omgivelsene føles uvirkelige
- depersonalisasjon: følelsen av å være fjernet fra egen kropp eller eget sinn
Panikkanfall er ikke farlige, men de oppleves ofte som ekstremt truende. Det er hele poenget med alarmen.
Panikklidelse er en av de vanligste angstlidelsene, og kjennetegnes av gjentatte, ofte uventede panikkanfall, og av frykten for nye anfall.
Når frykten flytter seg fra kroppen til angsten
Etter hvert som man har hatt flere panikkanfall, begynner mange å kjenne igjen følelsen. Frykten for at det er noe fysisk galt med kroppen, blir ofte mindre. Men i stedet oppstår noe annet: frykten for selve panikkanfallet. Dette kalles gjerne angst for angsten.
Mange begynner da å:
- overvåke kroppen konstant
- følge med på pust, hjerterytme, kvalme og svimmelhet
- tolke normale kroppslige fornemmelser som faresignaler
- bli redde for at andre skal se at de får panikk
- unngå steder eller aktiviteter der panikk kan oppstå
Slik snevrer livet seg gradvis inn.
Når angsten begynner å bestemme
For noen blir frykten for panikkanfall så sterk at angsten begynner å styre valgene: hva man kan gjøre, hvor man kan gå, hvem man kan være med. Noen slutter å:
- reise kollektivt eller kjøre bil
- være alene
- trene
- delta sosialt
- gå på butikken eller forlate hjemmet
Ikke fordi de vil, men fordi angsten sier: «det er for stor risiko». Når unngåelsen brer om seg slik, kan det utvikle seg til agorafobi.
Hvorfor opprettholdes panikken?
Panikklidelse opprettholdes av helt forståelige strategier:
- å unngå det som trigger panikk
- å sjekke kroppen for tegn på fare
- å prøve å roe seg raskt
- å sikre seg «i tilfelle»
Dette gir kortvarig trygghet, men lærer samtidig hjernen at panikk er farlig og må forhindres. Dermed forsterkes panikksirkelen.
- Kroppslig signal: hjertebank, svimmelhet, pust
- Katastrofetolkning: «noe er alvorlig galt»
- Panikk: alarmen går for fullt
- Unngåelse og sikring: økt kroppsovervåkning
- ↺ … og tilbake til start, litt sterkere for hver runde
Behandling av panikkangst hos Angstpsykologene
De gode nyhetene er dette: Panikklidelse er svært godt behandlingsbar. Gjennom eksponering med responsprevensjon (ERP) lærer du:
- hvordan panikkanfall faktisk fungerer
- hvilke triks angsten bruker for å holde deg fast
- hvorfor symptomene kjennes så truende
- hvordan du kan møte panikken uten å flykte eller kontrollere
Gradvis gir du hjernen nye erfaringer: at panikk går over av seg selv, at ingenting farlig skjer, og at du tåler mer enn angsten vil ha deg til å tro.
Å bli fri fra panikklidelse handler ikke om å aldri kjenne angst igjen. Det handler om å slutte å være redd for angsten, ta tilbake bevegelsesfriheten og gjøre mer av det du vil, selv med ubehag.
Vanlige spørsmål om panikkangst
Er panikkanfall farlige?
Nei. Et panikkanfall er kroppens alarmsystem som går av uten reell fare, som en røykvarsler som piper uten brann. Det føles dramatisk, men hjertebank, pustevansker og svimmelhet under et anfall er ikke skadelig for kroppen.
Hva er forskjellen på panikkanfall og panikklidelse?
Enkeltstående panikkanfall er vanlige: mange opplever det en eller flere ganger i livet. Panikklidelse er når anfallene gjentar seg og frykten for nye anfall begynner å styre hverdagen: hva du gjør, hvor du går og hva du unngår.
Kan jeg bli kvitt panikkanfallene helt?
Panikklidelse er blant de angstlidelsene som responderer aller best på behandling. Målet i ERP er at du slutter å frykte anfallene, og når frykten for panikken forsvinner, mister anfallene kraften sin og blir som regel sjeldne eller borte.
Helsenorge: Panikkanfall og panikklidelse. Innholdet på denne siden er skrevet og faglig gjennomgått av klinisk psykolog Grethe Marie Ilebakke.