Agorafobi: symptomer, årsaker og behandling

Slik kan agorafobi se ut i hverdagen

Agorafobi ser sjelden dramatisk ut fra utsiden. Oftere handler det om små tilpasninger som har vokst seg store over tid. Kanskje kjenner du igjen noe av dette:

• Du handler bare når butikken er nesten tom, og setter fra deg kurven hvis køen blir lang.
• Du tar trikken fremfor T-banen, fordi tanken på å stå stille i en tunnel er uutholdelig.
• På kino velger du alltid setet ytterst på raden, og du sjekker hvor utgangen er før du setter deg.
• Du kjører omveier for å slippe tunneler, broer og motorveier uten avkjøringsmuligheter.
• Du takker ja til middagsselskapet, men avlyser samme dag, med en unnskyldning som skjuler den egentlige grunnen.
• Du går ut, men bare sammen med partneren din, og alltid med mobilen fulladet.

Hver enkelt tilpasning kan virke ubetydelig. Summen avgjør til slutt hvor livet ditt kan foregå. Mange som kommer til oss, har levd slik i årevis uten å fortelle det til noen.

Agorafobi og panikkangst: hva er sammenhengen?

For mange starter agorafobien med ett eller flere panikkanfall. Anfallet kommer brått, kanskje på bussen eller i en kø, og opplevelsen er så skremmende at hjernen kobler situasjonen til fare. Etterpå handler mye om å unngå en gjentakelse. Dette kalles ofte «frykt for frykten».

Panikkanfallet er alarmen. Agorafobien er alt du gjør for å slippe å høre den igjen: unngåelsen, planleggingen og sikringen. Diagnosene er atskilte og kan opptre hver for seg, men hos mange henger de tett sammen.

Du kan også ha agorafobi uten fullt utviklede panikkanfall. Noen frykter først og fremst å besvime, bli uvel eller miste kontroll over magen uten å komme seg vekk. Kjernen er den samme: frykten for at noe skal skje et sted du ikke kommer deg ut av.

I behandlingen jobber vi derfor med begge deler: den kroppslige alarmen og unngåelsen som holder frykten ved like.

Hva er årsaken til agorafobi?

Det finnes sjelden én enkelt årsak. Agorafobi utvikler seg som regel gjennom et samspill mellom sårbarhet og erfaring:

• Medfødt sårbarhet. Noen har et mer lettskremt alarmsystem enn andre, og angstlidelser forekommer oftere i enkelte familier.
• Utløsende hendelser. Ofte starter det med et panikkanfall, en sykdomsperiode eller en skremmende opplevelse i en situasjon det var vanskelig å komme seg ut av.
• Belastning over tid. Stress, søvnmangel og store livsendringer gjør alarmsystemet mer følsomt.
• Læring. Hver gang du unngår en situasjon og kjenner lettelsen, lærer hjernen at situasjonen var farlig. Derfor går agorafobi sjelden over av seg selv.

Det viktigste er likevel ikke hvorfor frykten oppsto, men hva som holder den ved like i dag. Det er der behandlingen virker.

Hvor vanlig er agorafobi?

Agorafobi er vanligere enn mange tror. Studier tyder på at anslagsvis 1–4 prosent av befolkningen har agorafobi i løpet av et år (anslagene varierer mellom kilder), og lidelsen er omtrent dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn. De fleste utvikler den før fylte 35 år.

Mørketallene er trolig store. Mange venter i årevis før de søker hjelp, ofte fordi hverdagen går rundt med nok tilpasninger, eller fordi de skammer seg over noe de selv opplever som irrasjonelt. Det er synd, for agorafobi er blant angstlidelsene vi har best dokumentert behandling for.

Et typisk behandlingsforløp med ERP

Behandlingen følger en tydelig struktur, men tilpasses alltid deg og situasjonene du strever med. Slik ser et typisk forløp ut hos oss:

• Kartlegging (80 minutter). Vi går gjennom historien din: hvilke situasjoner du unngår, hva du frykter skal skje og hvilke sikringsstrategier du bruker. Du får en forståelig forklaring på hvordan angsten din henger sammen, og vi legger en plan.
• Forstå alarmen. Du lærer hva som skjer i kroppen under angst og panikk, og hvorfor symptomene er ubehagelige, men ikke farlige. For mange er dette i seg selv en lettelse.
• Bygge angststigen. Vi lager en liste over situasjonene dine, rangert fra det som er litt ubehagelig til det som i dag føles umulig. Kassakøen kan stå langt nede, T-banen i rushtiden lenger opp.
• Eksponering, steg for steg. Du oppsøker situasjonene planlagt og gjentatte ganger, og blir værende til du erfarer at angsten stiger, topper seg og synker. Vi øver ofte sammen først.
• Responsprevensjon. Den avgjørende halvdelen: Du trapper samtidig ned sikringen. Følget, telefonen i hånden, plassen ved utgangen. Uten dette lærer ikke hjernen at du klarte deg selv.
• Egentrening og avslutning. Mellom timene øver du på egen hånd. Mot slutten lager vi en plan for hvordan du vedlikeholder det du har lært, og hva du gjør hvis angsten melder seg igjen.

Hvor mange timer som trengs, varierer. Mange merker endring i løpet av de første ukene med eksponering, og et vanlig forløp ligger ofte på 8 til 15 timer. Det avklarer vi sammen etter kartleggingen. Se priser og pakker.

Behandling via video når reisen er en del av problemet

Agorafobi har en innebygd hindring: Selve reisen til psykologen kan være noe av det du frykter mest. Da kan behandlingen starte hjemme.

Vi tilbyr videokonsultasjon, og for agorafobi egner formatet seg ofte godt. Kartlegging og planlegging fungerer fint over skjerm, og eksponeringstreningen skal uansett skje der livet ditt foregår: i din butikk, på din buss, i ditt nabolag. Bor du i Bergen, Stavanger eller Trondheim, eller et annet sted uten spesialisert angstbehandling i nærheten, kan hele forløpet gjennomføres digitalt.

Mange velger en kombinasjon: oppstart via video og fysiske timer i Oslo når det kjennes overkommelig. Turen til Bygdøy Allé kan i seg selv bli en del av treningen.

Vanlige spørsmål