Skade-OCD: uønskede voldelige tanker er ikke et varsel

Hva er skade-OCD?

Du står på kjøkkenet med barnet ditt på armen. Plutselig kommer bildet: Hva om jeg mister det, eller gjør noe forferdelig? Du blir kald av skrekk, legger fra deg kniven du nettopp brukte, og sørger for å ikke være alene med den lille resten av kvelden. Selve tanken var borte på et sekund. Redselen for hva den betyr, ble værende.

Slik kan skade-OCD kjennes. Skade-OCD, på engelsk «harm OCD», er en undertype av tvangslidelse (OCD) der tvangstankene handler om å skade deg selv eller andre, ved et uhell eller med vilje. Det kan være frykt for å skade barnet sitt, for å miste kontrollen og stikke noen med en kniv, eller for å dytte en fremmed foran toget.

Felles for tankene er at de er uønskede og fremmede for deg. Du vil ikke gjøre dette. Nettopp derfor er de så skremmende, og de følges gjerne av intens skyld og skam. En voldelig tanke hos noen som setter trygghet høyest av alt, kjennes som et varsel om at noe er alvorlig galt. Men tanken er et symptom, ikke en plan.

Slik kjenner du igjen skade-OCD

Tvangshandlingene ved skade-OCD er ofte skjulte. Mye foregår i hodet, og mange holder tankene hemmelige i årevis fordi de er redde for hva andre vil tro. Vanlige kjennetegn er:

• Du gjemmer eller unngår kniver, sakser og andre gjenstander du er redd for å bruke.
• Du unngår å være alene med barnet, partneren eller andre du er redd for å skade.
• Du sjekker tankene og følelsene dine igjen og igjen: «Ville jeg egentlig gjort det? Hva om jeg mente det?»
• Du søker bekreftelse fra andre, eller leter på nettet, etter tegn på at du ikke er farlig.
• Du holder deg unna steder som utløser tankene, som togperronger, balkonger eller høyder.

For nybakte foreldre er slike tanker spesielt vanlige. Uønskede tanker om at barnet kan komme til skade, melder seg hos mange i tiden etter en fødsel. At tanken dukker opp, sier ingenting om hva slags forelder du er.

Tankene betyr ikke at du er farlig

Dette er det aller viktigste å forstå: At du får en voldelig tanke, gjør deg ikke voldelig. Uønskede, påtrengende tanker er noe nesten alle mennesker har. I en studie på tvers av seks kontinenter rapporterte de aller fleste at de i løpet av kort tid hadde hatt minst én uønsket, påtrengende tanke, også tanker om å skade noen. Forskjellen ligger ikke i tankene, men i hvordan du reagerer på dem.

Ved skade-OCD fester tanken seg. Der de fleste rister den av seg, tolker du den som farlig og viktig, og hjernen slår alarm. Da blir du redd, og redselen gir tanken enda mer plass. Det er angsten som holder tanken i live, ikke et ønske om å gjøre skade.

Det er også en tydelig forskjell på en tvangstanke og faktisk fare. Tvangstanken skremmer deg fordi den bryter med verdiene dine. Du kjenner avsky, ikke lyst. Mennesker med OCD og voldelige tvangstanker har ikke høyere risiko for å handle på dem enn andre. Ofte er det tvert imot de mest samvittighetsfulle som rammes.

Kjenner du derimot på en reell trang til å skade deg selv eller noen andre, en trang du ønsker å følge og ikke å bli kvitt, er det noe annet enn skade-OCD. Da bør du kontakte lege eller legevakt for en vurdering ansikt til ansikt.

Hvorfor unngåelse og sjekking forsterker frykten

Å gjemme knivene, holde seg unna barnet eller sjekke tankene føles som ansvarlighet. Det virker som den trygge løsningen. I praksis gjør det frykten større.

Hver gang du unngår eller sjekker, får hjernen én beskjed: Tanken var så farlig at du måtte gjøre noe. Ubehaget synker litt der og da, men neste gang kommer tanken raskere og sterkere. Slik lærer du hjernen at tanken er en trussel som må håndteres, og tvangslidelsen graver seg dypere, samtidig som den lover å beskytte deg.

Du kan aldri sjekke deg fram til full sikkerhet. Det finnes ikke et endelig bevis på hva du kommer til å gjøre i framtiden. Behandlingen handler derfor ikke om å bli sikker, men om å endre forholdet ditt til tanken.

Behandlingen som virker: eksponering med responsprevensjon

Den anbefalte behandlingen ved OCD er eksponering med responsprevensjon (ERP), en form for kognitiv atferdsterapi. I ERP øver du gradvis på å møte tankene og situasjonene du frykter, uten å utføre tvangshandlingene: uten å gjemme kniven, uten å sjekke og uten å søke bekreftelse. Over tid lærer hjernen at tanken er ubehagelig, men ufarlig, og da slipper den taket.

Vi går aldri fortere fram enn du er med på. Vi begynner der det er trygt nok til å lykkes, og øvelsene planlegger vi sammen. Ingen kaster deg ut i det verste med en gang. I forskningsstudier har omtrent 60–70 % av dem som fullfører ERP-behandling, god effekt av den. Ingen seriøs behandler kan love deg et bestemt resultat, men sjansen for reell bedring er høy.

Du kan lese mer om hvordan ERP foregår og om behandling av OCD her på siden. Kjenner du deg også igjen i tvil om moral og skyld, kan det være verdt å lese om moralsk OCD.

Vil du snakke med noen om dette?

Jeg heter Grethe Marie Ilebakke og er klinisk psykolog med spesialisering i ERP-behandling av angst og OCD. Mange venter altfor lenge med å søke hjelp for skade-OCD, fordi skammen over tankene er så stor. Jeg har hørt svært mange slike tanker, og jeg blir verken sjokkert eller skremt. Tankene er symptomer, ikke bekjennelser, og du blir ikke dømt.

Du finner meg i Bygdøy Allé 21 i Oslo, og jeg tilbyr også videokonsultasjon hvis du bor et annet sted. Du trenger ikke henvisning, og ventetiden er kort. Vi starter alltid med en kartleggingstime. Der går vi gjennom det du strever med, og du får en ærlig vurdering av om behandling er riktig for deg. Bestill gratis samtale.