Selvtester for angst og OCD: hvorfor jeg som psykolog er forsiktig med å anbefale dem

Det finnes en selvtest for nesten alt

Søker du på angst eller tvangstanker, møter du fort et spørreskjema. GAD-7 for generalisert angst. OCI-R for tvangslidelse. I tillegg finnes det utallige varianter laget av alt fra fagmiljøer til nettsteder uten noen klinisk forankring i det hele tatt.

Flere av de anerkjente skjemaene er gode verktøy, i riktig kontekst. Jeg bruker dem selv i klinikken, både GAD-7 og OCI-R. Problemet oppstår ikke med skjemaene i seg selv, men med det som skjer når du sitter alene hjemme og fyller dem ut uten noen å diskutere svarene med.

Denne artikkelen handler ikke om å gå gjennom skjema for skjema. Den handler om hvorfor jeg, som jobber med dette hver dag, ikke anbefaler at du bruker mye tid på selvtester alene, og hva jeg heller mener du bør gjøre.

Hvorfor selvtester finnes, og hva de faktisk er laget for

Skjemaer som GAD-7 og OCI-R er utviklet av forskere, og de er testet på store grupper mennesker for å se om de fanger opp symptomer på en pålitelig måte. GAD-7 kartlegger bekymring, uro og anspenthet over de siste to ukene. OCI-R kartlegger tvangssymptomer som vasking, kontrollering og påtrengende tanker over den siste måneden. Begge gir deg et tall, og tallet sier noe om hvor sterke symptomene dine er akkurat nå.

I klinikken bruker vi slike skjemaer til to ting: som et raskt førstesteg når noen kommer til oss, og som et mål på om behandlingen faktisk virker underveis. Det er nyttige verktøy, men de er laget for å brukes inn i en faglig samtale, ikke som en frittstående konklusjon du trekker alene.

Hvorfor jeg er forsiktig med å anbefale dem som noe du gjør alene

Det er her jeg skiller meg litt fra mange andre artikler om selvtester. Jeg pleier å si det ganske rett ut til klientene mine: bruk ikke for mye tid på selvtester på egen hånd. Ikke fordi skjemaene er dårlige, men fordi det er lett å svare feil på dem uten å egentlig merke det selv.

Et spørsmål som «har du vansker med å slappe av» eller «bruker du mye tid på å sjekke ting» høres enkelt ut. I praksis tolker folk spørsmålene ulikt. Noen svarer strengt, fordi de sammenlikner seg med en tenkt normaltilstand ingen egentlig har. Andre svarer mildt, fordi de har levd med symptomene så lenge at de har blitt en del av hverdagen, og dermed ikke lenger kjennes unormale. Noen krysser av for et symptom som egentlig hører til noe helt annet enn det skjemaet er laget for å måle.

Resultatet er at to personer med nøyaktig samme indre opplevelse kan lande på svært ulike tall, avhengig av hvordan de forsto spørsmålene den dagen. Det er ikke noe galt med dem. Det er en iboende svakhet ved å fylle ut et skjema uten noen som kan stille et oppfølgingsspørsmål der og da, som «hva tenker du på når du sier at du ofte er urolig?» eller «kan du gi meg et eksempel på en gang du sjekket noe gjentatte ganger?». Den typen presisering er nettopp det en fagperson bidrar med, og det er umulig å bygge inn i et skjema med faste svaralternativer.

Konsekvensen kan gå begge veier. Noen skårer høyere enn det som faktisk stemmer, og går rundt med en unødvendig bekymring for at noe er alvorlig galt. Andre skårer lavere enn det som faktisk stemmer, og lar være å søke hjelp fordi tallet «ikke var ille nok», selv om de i realiteten strever mye. Begge utfallene er uheldige, og begge unngås best ved å gå gjennom spørsmålene sammen med noen som er trent i å stille dem og tolke svarene.

Grensene ved selvtester som du sjelden hører om

Ut over feiltolkning av enkeltspørsmål har selvtester noen strukturelle begrensninger som er verdt å kjenne til:

• Et skjema fanger bare opp det det er laget for å fange opp. OCI-R er bygget rundt synlige tvangssymptomer som vasking, kontrollering og ordning. Undertyper som moralsk OCD, Pure O og relasjons-OCD handler i stor grad om det som skjer inni hodet, og skjemaet fanger dem ofte dårlig. Du kan streve mye og likevel få et lavt tall.
• Grenseverdiene som brukes for «lett», «moderat» og «alvorlig» kommer fra studier med bestemte utvalg, og er ment som en pekepinn, ikke en fasit. Ulike kilder oppgir litt ulike terskler.
• Et tall sier ingenting om hva som ligger bak symptomene, hvor lenge de har vart, eller om noe annet, som stress, søvnmangel eller kroppslig sykdom, kan forklare det du kjenner på.
• Ingen selvtest kan stille en diagnose. En diagnose settes av en fagperson etter en klinisk samtale, der innhold, varighet, funksjonstap og andre mulige forklaringer vurderes samlet.

Hva jeg anbefaler i stedet

Kjenner du at noe tynger deg, enten det er bekymring, tvangstanker eller noe annet, er rådet mitt enkelt: ikke bruk lang tid på å google deg frem til det riktige skjemaet, fylle det ut, tolke tallet selv, og deretter lure på om du tolket det riktig. Gå heller rett til en samtale med noen som er trent i dette faglig.

I en kartleggingstime går vi gjennom akkurat de samme temaene som et skjema som GAD-7 eller OCI-R dekker, men med rom for oppfølgingsspørsmål, presiseringer og en vurdering av helheten. Der kan vi bruke et skjema som ett av flere verktøy hvis det er nyttig, men aldri som eneste grunnlag. Du får da et faktisk svar på hva du strever med, i stedet for et tall du sitter igjen og skal tolke alene.

Det betyr ikke at selvtester er ubrukelige. Har du allerede fylt ut et skjema og lurer på hva det betyr, kan det være et fint utgangspunkt å ta med til timen. Men la det være et utgangspunkt for samtalen, ikke konklusjonen.

Vil du snakke om det du kjenner på?

Jeg heter Grethe Marie Ilebakke og er klinisk psykolog med spesialisering i ERP-behandling av angst og OCD. Kjenner du deg igjen i noe av dette, uansett om du allerede har fylt ut en selvtest eller ikke, er en kartleggingstime en trygg måte å finne ut mer på. Der går vi gjennom det du strever med sammen, og du får en ærlig vurdering av om behandling er riktig for deg.

Du finner meg i Bygdøy Allé 21 i Oslo, og jeg tilbyr også videokonsultasjon hvis du bor et annet sted. Du trenger ikke henvisning, og ventetiden er kort.

Bestill en gratis avklaringssamtale, eller les mer om angst og behandling av OCD her på siden.