Angst eller panikkanfall? Slik kjenner du forskjellen

Kort sagt: det handler om hvor raskt det kommer

Angst og panikkanfall henger sammen, men de kjennes forskjellig i kroppen. Vanlig angst og bekymring bygger seg opp, ofte rundt noe konkret du gruer deg til, og ligger og ulmer på et lavere nivå. Et panikkanfall er noe annet: en brå, kraftig bølge av frykt som topper seg i løpet av minutter og går like fort over igjen.

Mange leser om dette mens de sitter midt i det, redde og på jakt etter svar. Da er dette det viktigste: både angst og panikkanfall er ubehagelige, men de er ikke farlige for kroppen. Under går vi gjennom hva som skiller dem, og når du likevel bør få det sjekket hos lege.

Hva er «vanlig» angst og bekymring?

Angst er kroppens alarmsystem. Litt angst er nyttig og hjelper deg å reagere på det som faktisk er farlig. Ved en angstlidelse går alarmen for ofte, og for lite skal til.

Vanlig angst og bekymring kjennes gjerne slik:

• Den bygger seg opp gradvis, ofte over timer eller dager.
• Den er som regel knyttet til noe konkret: en presentasjon, en telefon du gruer deg til, en helsebekymring.
• Den ligger og murrer på et lavere nivå og kan vare lenge.
• Tankene kretser rundt «hva om»: hva om det går galt, hva om jeg dummer meg ut.

Kroppen kan godt reagere med uro, urolig mage, spent pust og hjertebank også her. Forskjellen ligger mest i tempoet og forløpet, ikke bare i selve symptomene.

Hva er et panikkanfall?

Et panikkanfall er en kraftig aktivering av kroppens alarmsystem, uten at det er reell fare til stede. Det kommer brått, ofte uten forvarsel, og topper seg raskt. Symptomene er gjerne på sitt verste etter omtrent ti minutter, og så avtar det av seg selv, som regel innen en halvtime. Vanlige symptomer er:

• hjertebank eller trykk i brystet
• rask eller anstrengt pust, følelsen av å ikke få nok luft
• svimmelhet, kvalme, skjelving eller svetting
• nummenhet eller prikking i hender og føtter
• derealisasjon: omgivelsene føles uvirkelige
• depersonalisasjon: en følelse av å være fjernet fra egen kropp eller eget sinn
• en sterk frykt for å dø, miste kontrollen eller bli gal

Nettopp fordi symptomene er så sterke, tror mange første gang at de holder på å få hjerteinfarkt. Det er en helt forståelig tolkning, og den gjør ofte anfallet verre.

Nøkkelforskjellene, kort oppsummert

Symptomene overlapper, så det er ikke der du finner svaret. Det som skiller dem, er hvordan de starter og forløper:

• Tempo: Angst bygger seg opp gradvis. Et panikkanfall kommer brått og topper seg innen minutter.
• Utløser: Angst er som regel knyttet til noe konkret. Panikkanfall kan komme helt ut av det blå, uten en tydelig grunn.
• Intensitet: Angst ligger ofte og murrer. Et panikkanfall er en kraftig topp, det slår ut for fullt.
• Varighet: Angst kan vare lenge, gjennom en hel dag. Et panikkanfall er kortvarig og går over av seg selv, som regel innen en halvtime.
• Opplevelse: Ved angst gruer du deg. Under et panikkanfall er frykten akutt, gjerne med en følelse av å skulle dø eller miste kontrollen.

Når panikkanfallene gjentar seg

Et enkelt panikkanfall er ikke det samme som en lidelse. Mange opplever et eller flere anfall i løpet av livet, ofte i en periode med mye stress, uten at det utvikler seg videre.

Det som kan gjøre det til en panikklidelse, er ikke anfallet i seg selv, men frykten for nye anfall. Etter noen ganger begynner mange å frykte selve panikken. Da flytter angsten seg fra situasjonen ute til kroppen din: du overvåker pust og hjerterytme, tolker vanlige fornemmelser som faresignaler og prøver å unngå alt som kan utløse et nytt anfall.

Denne «angsten for angsten» er selve motoren i panikklidelse. Når unngåelsen brer om seg, begynner livet å snevre seg inn: du slutter å reise kollektivt, trene eller være alene. Går dette langt nok, kan det utvikle seg til agorafobi, der frykten for å havne i situasjoner du ikke slipper ut av, styrer stadig mer av hverdagen.

Viktig: få det sjekket hos lege den første gangen

Selv om et panikkanfall ikke er farlig, er det ett unntak du må ta på alvor. Første gang du opplever slike symptomer, kan du ikke selv vite sikkert at det er panikk og ikke noe fysisk. Symptomer som brystsmerter og pustevansker kan også ha kroppslige årsaker.

Derfor: sterke eller vedvarende brystsmerter, eller mistanke om hjerteinfarkt, skal alltid vurderes av lege eller legevakt først. Ved akutt, sterk brystsmerte ringer du 113. Ikke overtolk symptomene på egen hånd, verken i den ene eller andre retningen.

Når en lege har undersøkt deg og utelukket fysisk sykdom, står du på tryggere grunn. Da vet du at kroppen er frisk, og at det du kjenner er panikk. Det gjør det lettere å møte anfallene uten å tro at det står om livet hver gang.

Behandlingen som virker: eksponeringsterapi (ERP)

Panikklidelse er blant angstlidelsene som responderer aller best på behandling. Den anbefalte metoden er eksponering med responsprevensjon (ERP), en form for kognitiv atferdsterapi.

I ERP øver du gradvis på å møte det du frykter, uten å ty til strategiene som holder angsten ved like, som å flykte, sjekke kroppen eller berolige deg selv. Du får erfare, om og om igjen, at panikken går over av seg selv og at ingenting farlig skjer. Målet er ikke at du aldri skal kjenne angst igjen, men at du slutter å være redd for den. Når frykten for panikken slipper taket, mister anfallene som regel kraften sin.

Du kan lese mer om hvordan ERP foregår og om behandling av panikkangst her på siden.

Vanlige spørsmål