Panikklidelse kjennetegnes av gjentatte og ofte uventede episoder med intens frykt – kjent som panikkanfall.

De første gangene et panikkanfall oppstår, beskriver mange det som noe av det mest skremmende de har opplevd:
en intens følelse av at man holder på å dø, miste kontrollen eller bli gal.

Kroppen reagerer med full alarm, og det kjennes helt reelt.

Hva er et panikkanfall?

Et panikkanfall er en kraftig aktivering av kroppens alarmsystem, uten at det foreligger reell fare. Symptomene kan komme brått og føles overveldende, som:

• hjertebank eller trykk i brystet

• rask eller anstrengt pust

• svimmelhet, kvalme eller svetting

• skjelving, uro eller «ikke helt med»-følelse

• derealisasjon (omgivelsene føles uvirkelige)

• depersonalisasjon (følelse av å være fjernet fra egen kropp eller sinn)

Selv om panikkanfall ikke er farlige, oppleves de ofte som ekstremt truende.

Når frykten flytter seg fra kroppen til angsten

Etter hvert som man har hatt flere panikkanfall, er det mange som begynner å kjenne igjen følelsen. Frykten for at det er noe fysisk galt med kroppen blir ofte mindre.

Men i stedet oppstår noe annet:
frykten for selve panikkanfallet.

Dette kalles gjerne angst for angsten.

Mange begynner da å:

• overvåke kroppen konstant

• følge med på pust, hjerterytme, kvalme og svimmelhet

• tolke normale kroppslige fornemmelser som faresignaler

• bli redd for at andre skal se at de får panikk

• unngå steder eller aktiviteter hvor panikk kan oppstå

Slik snevrer livet seg gradvis inn.

Når angsten begynner å bestemme

For noen blir frykten for panikkanfall så sterk at angsten begynner å styre valgene:
hva man kan gjøre, hvor man kan gå, hvem man kan være med.

Noen slutter å:

• reise kollektivt

• være alene

• trene

• delta sosialt

• forlate hjemmet

• kjøre bil

• gå på butikken

Ikke fordi de vil,  men fordi angsten sier “det er for stor risiko”

Hvorfor opprettholdes panikken?

Panikklidelse opprettholdes av helt forståelige strategier:

• å unngå det som trigger panikk

• å sjekke kroppen for tegn på fare

• å prøve å roe seg raskt

• å sikre seg «i tilfelle»

Dette gir kortvarig trygghet.
Men lærer samtidig hjernen at panikk er farlig, og må forhindres.

Dermed forsterkes panikksirkelen.

Det finnes en vei ut 

De gode nyhetene er dette:
Panikklidelse er svært godt behandlingsbar.

Gjennom eksponering med responsprevensjon (ERP) lærer du:

• hvordan panikkanfall faktisk fungerer

• hvilke triks angsten bruker for å holde deg fast

• hvorfor symptomene kjennes så truende

• hvordan du kan møte panikken uten å flykte eller kontrollere

Gradvis gir du hjernen nye erfaringer:
at panikk går over av seg selv
at ingenting farlig skjer
at du tåler mer enn angsten vil ha deg til å tro

Et liv der du bestemmer, ikke panikken

Å bli fri fra panikklidelse handler ikke om å aldri kjenne angst igjen.
Det handler om å:

• slutte å være redd for angsten

• ta tilbake bevegelsesfriheten

• gjøre mer av det du vil, selv med ubehag

Det er mulig å få det bedre.
Det er mulig å leve et liv der du bestemmer, ikke angsten.

Hos Angstpsykologene jobber vi spesialisert med angst og panikk. Vi bruker en behandlingsmetode som heter ERP. Les mer om ERP behandling.  Behandlingen er strukturert, målrettet og basert på solid forskning. Målet er at du skal ta tilbake styringen i livet ditt,  ikke bare lære å leve med angsten.